www.meldal.no

(Fortsettelse fra "Gamle stedsnavn i Meldal"):

Følger du veien til gården, vil du raskt finne en kjempestor stein. Det er etter denne steinen garden har fått sitt navn.

En gang bodde det en trollfamilie på Enarshåmmår'n. Familien besto av både mor, far og unger. Trolla var svært aggressive sies det, og de brukte av den grunn å kaste stein på geiter som oppholdt seg på den andre sida av dalen… Noen av steinene nådde ikke fram, mens andre gjorde det. På en stein sies det at det finnes geiteblod den dag i dag.

En av steinene som ikke nådde fram, blir i dag kalt storstein. Dette er som du sikkert forstår en stor stein! Denne steinen står der den dag i dag, like hel.

Ena fra sin håmmår kasta

sten mot garden midt imot.

Storsten ligg der, ingen tvila.

Enars håmmår treng ei bot.

 

(Medalssongen) 

Etter at mannen hadde spist seg god og mett, var han klar til å fortsette vandringen videre. Han takket og bukket for maten og for rådet om best mulig vei videre.

Sent på kvelden, etter at sola hadde gått ned, og mørket kom luskende inn over dalen, hadde den vandrende ennå ikke husly for natten. Et tre sto der ved elva, og selv om elva var stri, måtte han legge seg ned. Beina var slappe etter en lang dag, og øyelokkene føltes som sitroner. Han sovna momentant.

Tidlig på morgenen våknet han av at noen rusket han i håret. "Hjelp!" utbrøt vandringsmannen, "hva er det du gjør"? "Mitt navn er Gaute Lo, odelsgutt på gården Lo. Jeg ville bare høre hvorfor du lå her?" Syvsoveren fortalte som sant var at han var på tur til Å, og at han ikke hadde funnet husrom for natten.

"Det var jo synd, men nå må jeg fortelle deg hva som skjedde her".

Fortsetter neste uke med "Gautfall'n"

Årbok, 41, 2000. Meldal Historielag

Red/foto: HSE